Aviatrix`S Playing With Fire "Poppey" & Fonteposcas You Are The Only One "Solor"
Født 18.09.2020
Aviatrix`s Champagne Night (F)
MLS N/N
IGS N/N
F- VII N/F-VII
NCCD N/NCCD
Pk.Def N/N
POAG N/N
LAFORA N/N (Genetisk fri)
MLS N/N
IGS N/N
NCCD N/N
POAG N/N
PKDef N/N
F-VII N/N
LAFORA N/N
FONTEPOSCA YOU ARE THE ONLY ONE | BEAGELEE FINNISH SPIRIT | TOONHUND CAGNEY | BEAGELEE AIR AMERICA |
TOONHUND SPRING AMBER | |||
DARAGOJ PERSONAL AGENDA | ECHO RUN FROLICSOME FELLA | ||
DARAGOJ KASTEHELMI | |||
HOLYWOOD STAR XANDRINA | LANBUR CAFE MACCHIATO | DARAGOJ CRYSTAL RAIN | |
DARAGOJ WAKEUP CALL | |||
STARBUCK TORBAY SOME RING | DARAGOJ MATTER OF TIME | ||
STARBUCK TORBAY SPECIAL AFFAIR | |||
AVIATRIX S PLAYING WITH FIRE | BEAGELEE DONALD DUCK | BEAGELEE ARCHANGEL | HARNETT WATERCOLORS IN THE RAIN |
BEAGELEE MADE IN AMERICA | |||
BEAGELEE PENNY IN MY POCKET | BEAGELEE POCKETFUL OF SUNSHINE | ||
BEAGELEE FOXY LADY | |||
ABSOLUTELY SPOTLESS PANDA | BEAGELEE FINNISH SPIRIT | TOONHUND CAGNEY | |
DARAGOJ PERSONAL AGENDA | |||
ABSOLUTELY SPOTLESS RUSALKA | DARAGOJ CRYSTAL CHANCE | ||
SPOTLESS KAMEA |
Oppdateringer:
26.09.2020 Første leveuken
For Poppey har denne første uken vært fylt av bekymringer- hun er en svært omsorgsfull mamma og bare det å måtte gå ut å tisse er noe hun nesten må tvinges til. Og det brukes ikke mye tid på annet enn valpen- de første dagene måtte jeg sette inn maten i valpekassen fordi hun ikke gitt ut av valpekassen av fri vilje. Og hun er så stolt og glad i denne lille og "prater" masse når jeg setter meg inn i valpekassen. Hun har rikelig med melk og den lille har lagt godt på seg.
Dagene går stort sett med til mat, søvn og stell. I helgen flyttet valpen til Tilly inn til Poppey og den lille- og det har fungert utmerket for alle parter. De to valpene søker sammen og snuggler sammen- og Poppey behandler dem som om de begge var hennes valper.
Neste uke vil det bli en omgang med kur mot innvollsparasitter og negleklipp.
18.09.2020 Valpen melder sin ankomst
Vi tok røntgenbilde av Poppey tidligere denne uken for å være sikre på hvor mange valper som kunne ventes- hun var ikke særlig stor og jeg antok at det var 1 eller 2 valper utifra størrelsen hennes. Bildet viste klart at det var en valp. Faren når antall valper er 1 eller 2 er at fødselen ikke kommer i gang som normalt fordi signalene som valpene sender ut ikke blir sterke nok. Jeg kan ikke få skrytt nok av min veterinær- hun er så god å ha i disse vanskelige tider og stiller alltid opp både med råd og når det trengs. Vi avtalte at om ikke fødselen var kommet i gang til dag 65 så måtte det gjøres noe.
oppey er og blir et matvrak- så det jeg pleier å merke det på andre tisper med at appetitten forsvinner, kunne jeg bare glemme. Hun er BEAGLE- og beagler er glad i mat:) Onsdag kjørte jeg bort til Eli (veterinær) og hun sjekket Poppey- viste seg at hun hadde et lite temperaturfall (noe som også kan falle bort om det er få valper) og at hun var startet å åpne seg bak så det kunne se ut som fødselen nærmet seg. Så med godt mot kjørte jeg hjem igjen og tenkte at i morgen kommer valpen. Poppey sov som normalt gjennom natten- og torsdag gikk turen tilbake til veterinær. Vi diskuterte hva vi skulle gjøre og Eli fortalte om at hun hadde god erfaring med å sette i gang fødselen ved hjelp av "abort sprøyter". Det må gis to sprøyter med 2
timers mellomrom og funksjonen til disse injeksjonene er at livmoren tøyes ut og kroppen klargjøres for å støte ut valpen. Det virker ikke inn på valpen. Så hun satte en sprøyte på henne og jeg kjørte hjem og ventet på at fødselen skulle starte.
Utover ettermiddagen ble hun urolig- startet å pese og begynte å finne egnede plasser å grave i hagen for å lage hi til seg og valpen. Appetitten var fremdeles på topp- hvem sier vel nei til litt mat innimellom slagene:) Ikke Poppey iallefall. Hun hadde temperaturfall og skalv slik de pleier å gjøre. Hun holdt seg i nærheten av meg gjennom hele natten og på slutten av natten var hun så sliten at hun sovnet innimellom inntil meg som lå sammen med henne i valpekassen. Gjennom natten ble hun sjekket jevnlig, men kunne ikke kjenne noe valp. Jeg ringte Eli på morgenen og hun mente at dette gikk for tregt- at valpen skulle vært ute. Så på ny gikk turen bort til Eli- det ble gitt sprøyte nr 2 og vi kjørte hjem igjen med beskjed om om komme tilbake 4 timer senere dersom ingenting hadde skjedd.
Poppey var urolig og kroppen jobbet masse- full av smerter lot hun deler av frustrasjonen gå ut over "fødselsdynen" jeg bruker under valping. Jeg undersøkte henne jevnlig, men ingen tegn på valp. Så etter 3 timer ringte jeg Eli og vi avtalte at jeg bare skulle komme tilbake- det er en times kjøring bort til henne og jeg kjente at jeg var bekymret for om vi klarte å redde valpen eller ikke. Poppey hadde tørre slimhinner- noe som indikerer at fostervannet har gått for en stund siden og Eli var bekymret for om valpen ville klare seg eller ikke. Fostervannet skal beskytte valpen og "smøre" fødselskanalen sånn at valpen glir lettere ut. Det ble prøvd med riesprøyter- uten at det hjalp noe. Jeg kjente at dette tok for lang tid og hadde mistet troen på at valpen ville klare seg. Poppey var på dag 66 og vi hadde prøvd ALT uten at noe av det hadde fungert- så det ble besluttet at keisersnitt var eneste mulighet og det ville hun trenge uavhengig om valpen levde eller ikke.
Poppey ble bedøvet og lagt på operasjonsbordet. Jeg har vært med på keisersnittene til alle mine hunder og vet hva det går i. Normalt pleier det å være masse fostervann som renner ut når tispen åpnes- men sånn var det ikke når Poppey ble åpnet. Som nevnt- hadde jeg liten tro på at valpen var i livet- så den gleden og lettelsen som skylte gjennom meg da Eli sa"Jo- her er det liv" kan vanskelig beskrives. Og i tillegg var det en fin, trefarget TISPE- med de nydeligste tegningene og perfekt hvitt blaze.
Jeg pratet med en oppdretter forrige uke- som kunne fortelle den verste skrekkhistorien fra sitt eget oppdrett- der tispen hadde keisersnitt og drepte alle valpene da hun kom til seg selv etter narkosen. Jeg vet at dette kan skje- men med den historien friskt i minne var jeg mer bekymret for valpen og Poppey enn vanlig. Men det var det ingen grunn til- Poppey kom fort til seg selv, merket med en gang at valpen var der og begynte omgående å vaske og stelle med den. Hun var SÅ stolt over den lille og pratet masse til meg. Og jo mer jeg skryter av valpen, jo mer prater hun.
Poppey er startet opp med antibiotika og smertestillende- slik som er vanlig- og vi krysser fingrer for at alt går fint med henne fremover. Appetitten er fortsatt på topp og hun tar det hele med stor ro.
Lørdag 29.09.2020: Natten har gått fint- valpen har spist masse og Poppey steller og stuller med den. Hun har oppdaget at det er flere valper i valperommet og kan nok tenke seg at alle valpene flytter inn til henne- men hun får nøye seg med denne ene, lille jenta. Selv kjentes det utrolig godt å kunne gå å legge seg i sengen i natt etter å ha holdt seg våken i nærmere to døgn. Da man virkelig kjenner på takknemlighet over flere ting- at ting går bra til tross for at det ikke gikk slik man håpte, at man faktisk har en seng å legge seg i og at man er gift med verdens beste mann som overtar nattevakten og ser til at valpene og tispene har det fint, mens jeg kan ta igjen litt søvn. Og dette er ikke ment som klage- men bare for å minne meg selv senere på hvor mye arbeid valpekull kan være. Som jeg har nevnt før- oppdrettere har litt gullfisk hjerne. Heldigvis tenker jeg:....
Til dere som står på venteliste og etterlyser litt tilbakemelding om hvordan ting går og om det blir valp eller ikke- jeg skal sende en mail til dere med informasjon over helgen. Jeg skal også lage et innlegg der jeg forklarer litt gangen i ting når ikke "alt går som planlagt"- sånn at de valg jeg gjør forhåpetligvis blir litt mer forståelig.
15.07.2020 Poppey og Solo
02.07.20 Løpetid
08.07.20 1,5 ng/ml
10.07.20 3,63 ng/ml
13.07.20 18.45 ng/ml
14.07.20 19.30 ng/ml
15.07.20 Inseminert.